JETLAG OG LEILIGHETSJAKT

Nå er jeg tilbake i USA! Kom på torsdag, etter fire timers forsinkelse. Skulle egentlig vært fremme klokken 18.00 lokal tid, men var fremme 22.00. Grunnen til forsinkelsen var egentlig helt latterlig. Vi fikk beskjed vel inne i flyet at noen av passasjerene ikke hadde hatt papirene som trengs for å komme inn i USA. Derfor måtte de finne bagasjen deres. Dette tok jo da en evighet, og når alt dette var i orden fikk vi beskjed over høytalerne at det dessverre var en dame som hadde fått en koffert (ja dere leste riktig.. en koffert!) i hodet, så hun kunne ikke være med videre, og bagasjen hennes måtte også hentes ut! Etter mye om og men gikk plutselig lyset, og da var jo flyredde Hilde virkelig i sitt rette element. Nå ja, jeg kom meg da inn i landet- og det var jeg en smule bekymret for i og med alt visumstull, så jeg får si meg fornøyd.

Har bodd på hotell til nå i Marina del Rey, området vi bodde den første terminen. Vi dro allerede dagen etter at jeg kom frem på leilighetsjakt i Westwood- der UCLA ligger. Vi fant fort ut at dette var rimelig vanskelig, ettersom det er mange om beinet her. Dagen etter dro vi til Beverly Hills for å se på en sykt fin leilighet- og det var bare så synd at damen som var manager i bygget var en tysk bitter gammel kjerring. Som Rubie sa etter at vi hadde vært der; hun må ha stort overtrekk på karmakontoen. Makan for en fæl dame. Hun kritiserte til og med mødrene våre for å la oss bo i denne syndens by, de måtte være dumme i hodet. "Oh no, you didn't.." tenkte jeg da, men vel oppdratt som vi begge er turte vi ikke si noe tilbake. Den damen oste negativ energi, det var ikke noe som var bra med oss hvertfall. Etter dette var humøret og lysten på å prøve videre rimelig på bånn. Men da vi gikk litt rundt i området så vi at det var masse "for rent" skilt hengende bortover som perler på en snor. Og etter å ha ristet av oss en dum amerikaner som fulgte etter oss og som kom med gullkornet "I can see that you don't have a wedding ring, and I don't have a wedding ring, so..." kom vi plutselig over en leilighet som var åpen for visning. Og for en leilighet! 2 soverom, 2 bad, og helt nyoppusset. Vi var i ekstase! Men vår skjebne som internasjonale studenter uten social security number er ikke lett. Men fra å møte en gammel fæl tysk røy med ekle flekker på buksene sine, møter vi en fantastisk hyggelig amerikansk dame som brukte flere timer på å hjelpe oss. Hun så nok at vi var noen snille jenter, for hun stod virkelig på for oss. Og det var ikke fordi det ikke kom andre innom, for det gjorde det. Opplevelsen med hun tyske skjøga (er det ett ord?) og den amerikanske damen var som natt og dag! Uansett, idag fikk vi vite at vi fikk leiligheten!!!:) Vi skal dra å signere leieavtalen i morgen. Den ligger i Beverly Hills og nabogaten er Robertson Boulevard som kanskje er den fresheste gaten i hele L.A. We likey!! Ellers har det skjedd lite- jeg har lagt meg syv de to siste kveldene og stått opp mellom 4 og 6, så ivrig er jeg hvertfall. Elsker virkelig Marina del Rey, så idag har jeg gått to lange turer for å nyte omgivelsene.

Håper alle dere der hjemme har det bra!:)