Ut på tur aldri sur!

Jeg må være verdens største gå-nerd. Både i går og idag har jeg tatt meg tre-timers turer. Elsker seriøst å gå! Kan ikke skjønne hvorfor ettersom jeg ble tvunget med på tur siden jeg var bitteliten, husker hvor vrien jeg ofte var å få med. Men det hadde nok mest med at jeg ble tvunget på ullstilongs, og er det to ting jeg hater så er det 1) ull og 2) strømpebukser. Er en annen ting som får meg irritert også, og det er snø. Hater snø! Uansett, gikk langt langt langt og lengre enn langt (som dere kanskje ser på bildet ligger piren i Santa Monica langt i bakgrunnen) og når jeg kom til enden av strandveien gikk jeg litt inn i landet, før jeg plutselig kom til en park jeg hadde lest litt om. Og da er det ikke en vanlig park vi snakker om, mer som Nordmarka eller en "nasjonalpark". Hu hei, hvor fornøyd jeg var! Men etter en liten stund da jeg hadde kommet et stykke opp i bakken og plutselig var "alene", ble jeg litt småredd. Først av alt fordi jeg var "alene" i skogen og fordi det plutselig var så bratt ned. Hadde rukket å bli akutt sulten, og jeg vet hvor svimmel jeg blir da- så var redd for å falle ned kanten. Hehe, sure meg! Ble ikke bedre når jeg så ett skilt der det stod at man måtte passe seg for slanger, og ett skilt der det var bilde av alle dyrene man kunne finne på dette stedet. Der i blandt noe direkte oversatt til fjelløve. Dere som kjenner meg godt vet mitt forhold til slanger og hoggormer, så dere kan tenke dere hvordan Hilde hurtet (les løp) ned fra "fjellet" hun hadde begynt å bestige.

Ellers skjer det lite. Drømmer meg bare bort til hvordan livet skal fortone seg etter jul, da man faktisk kan gjøre litt andre ting enn å være gå-nerd og lese-nerd. Dere som ikke tror meg (vet jeg kan overdrive en gang i blant) skal jeg gi detaljert forklaring når jeg kommer hjem. Fikk i tillegg en regning pålydene 300 dollar (2100 kroner)en liten tid tilbake, som jeg må betale til immigrasjonsmyndighetene (jadda, har slitt litt med trusler om utkastelse fra landet den siste måneden, ettersom skolen fucket det så heftig til for meg da jeg kom sist januar)så nå har jeg nøyaktig 10 dollar å leve på de siste tre ukene. Hehe,livet smiler! :) Ser på meg selv som en rimelig positiv person og hater å sutre, men er rimelig klar for å komme meg hjem nå, selv om jeg ELSKER dette stedet. Det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem er å re-aktivere mitt kjære kjære mastercard. Jeg skal aldri igjen ta livet av denne fantastiske oppfinnelsen og aldri noensinne kutte det i småbiter, det er et løfte!! Og forrige skoletermin levde jeg jo konstant på en rosa sky; shoppet så det holdt, tok taxi både hit og dit, var ute to ganger i uken og dro til både New York og Mexico, så kan jo skylde på meg sjæl- er jo stakkars mamma og pappa jeg har levd på denne terminen ettersom jeg ikke har studielån! Jeg har jo på en måte lært noe nyttig og om èn måned kan jeg sikkert le av hele situasjonen, bare ikke akkurat nå! :) Hjemlengsel? Nja, både ja og nei..